Historien "Hvorfor er lidelsen til" er en historie fra Sri Lanka som handler om en dame som mister sønnen sin og blir så knust av sorg at hun ikke greier å innse at han er borte. Hun prøver alt hun kan komme på for å ham tilbake, men ingenting virker. Til slutt greier hun, med Buddhas hjelp, å innse at han ikke kommer tilbake, og dermed starte sin søken etter ro.
Historien "Pandoras krukke" kommer fra den greske mytologien og handler om at guden Zeus vil ta hevn over Prometheus, fordi han har stjålet ilden hans og gitt den til menneskene. Han lager da en jente, Pandora, og sender henne til broren til Prometheus som en gave. Han sender med henne en krukke fylt med all verdens lidelse og sorg, for at Prometheus' bror og resten av menneskeheten skal motta dette. Men dessverre tar nysgjerrigheten til Pandora overhånd, hun åpner krukka og slipper ut all verdens lidelse og sorg, men også håp, fordi håp er det eneste vi har når alt annet er ille.
Tilsynelatende er det ikke så mye disse to historiene har til felles, men hvis man leter nok, dukker likhetstrekkene opp. For eksempel handler begge historiene om en sterk følelse og en overdreven reaksjon på denne følelsen. I historien "Hvorfor er lidelsen til" er følelsen sorg over å ha mistet noen man er glad i. Og reaksjonen er å ikke greie å gi slipp på den tapte. I historien "Pandoras krukke" er følelsen hevngjerrighet og reaksjonen er å hevne seg på en altfor grusom måte, for så å se planen gå i vasken.
Et tema i de fire historiene vi leste i timen har vært hvordan synden kom inn i verden, på nesten alle. Dette er tilfelle for "Pandoras krukke", men ikke for "Hvorfor er lidelsen til". Her er tema mer hvordan man skal takle det når synd og sorg brer seg over en. Så begge historiene omhandler synd og tap, og de har også en moral. Moralen i "Hvorfor er lidelsen til" er at for å oppnå fred med seg selv, og greie å leve videre, må man gi slipp på det som har gått tapt, og innse at man ikke er alene om å miste. Moralen i "Pandoras krukke" er at hevn sjelden er en bra ting, at man synker ned på den andres nivå, og at handlinger man utfører mens man er blendet av sinne kan slå tilbake på en selv.
Guder er også innblandet i begge historiene, men i "Hvorfor er lidelsen til har guden(Buddha) kun en liten og hjelpende rolle, mens i "Pandoras krukke" er guden(Zeus) sentral og ikke veldig snill. Til slutt vil jeg nevne en viktig forskjell i de to historiene jeg har valgt å sammenligne, og det er at "Hvorfor er lidelsen til" ender noenlunde godt, mens "Pandoras krukke" ikke har en lykkelig slutt.
