Personkarakteristikk av Hamlet

Hamlet er en karakter fra skuespillet med samme navn av William Shakespeare. På starten av skuespillet fremstår han som en stille, litt underdanig, men fortsatt svært intelligent og tankefull person. Han funderer og grubler mye over hvor han skal plassere lojaliteten sin, om det skal være hos moren, eller hos den døde farens spøkelse. Det virker som han er veldig trist og følsom, men at han undertrykker følelsene fordi han ikke har noen han stoler nok på til å snakke ordentlig med. Han virker også sint på onkelen Claudius, men ikke direkte rasende, og det virker også som han undertrykker denne følelsen. I løpet av skuespillet forandrer Hamlet seg. I starten av skuespillet er han grublende og rådvill, men dette endrer seg kraftig. Hamlet bestemmer seg for å hevne sin far ved å drepe Claudius, og etter han har bestemt seg for dette, virker det som om han slår av det meste av følelsene sine og lar sinnet overta. Som følge av dette virker Hamlet direkte kald resten av skuespillet. Han later som om han er blitt gal, avviser og fornærmer hans kjæreste, Ofelia, og virker ikke trist eller angrende da han dreper Ofelias far, Polonius, ved en feiltakelse. Det virker som om Hamlet har bestemt seg for å forlate sin empatiske side, og lar hevnlysten og sinnet vokse, for så å overta ham helt. Det er som at han har kommet fram til at for å klare å ta hevn, må han selv bli en kald og følelsesløs person som kun fokuserer på det han har som mål å utføre. Jeg mener dette at Hamlet har en så stor personlighetsforandring til det verre, er en stor del av det som gjør skuespillet "Hamlet" til en tragedie.